FENOLOGI

Fenologi er kunnskap om når forskjellige hendelser hos planter og dyr i naturen skjer – og hva som er grunnen til at forandringene skjer til ulik tid på ulike steder.

Du har sikkert lagt merke til at noen planter blomstrer tidligere på året enn andre. Det at hestehov og blåveis er blant de første vårblomstene vi ser etter at snøen har begynt å smelte, skyldes at disse plantene har innrettet sin vekst og utvikling etter den temperatur, fuktighet og sollys som er i naturen når vinteren slipper taket. Planter som trenger høyere temperatur og mer dagslys, spirer og blomstrer senere. Slik er det også med trærne. Noen får blader tidlig, andre senere. Du har kanskje lagt merke til at treslaget bjørk får blader tidligere i lavlandet ute ved kysten enn i innlandet og i fjellområdene. Definisjon på fenologi.

Hva skjer i naturen?
Når kommer de første vårblomstene? Når kommer de første bladene på bjørka, Når kommer linerla tilbake fra Syden? Hvis du legger merke til når slike hendelser skjer, og noterer deg datoen for det du har lagt merke til, har du registrert fenofasen – altså den bestemte hendelsen du har studert. Fenologiske registreringer Når du registrerer din første observasjon av linerle om våren, har du gjort en fenologisk registrering hvis du har notert datoen og stedet denne fenofasen har skjedd. Notatene kan du gjøre i en egen feltdagbok.

Hva er vitsen med å registrere endringene i naturen?
Kunnskap om hva som skjer i naturen har stor verdi. De varsler om hva som skjer og hva som kan skje i fremtiden. Fenologiske registreringer kan varsle om endringer i klima, og hvordan endringer i samfunnet vårt endrer vilkårene for planter og dyr i naturen. Et eksempel er at endringer i skog og landbruk vil endre livsmønsteret til både planter og dyr, og på sikt kan det bidra til store endringer i det vi kaller det biologiske mangfoldet.

Naturmangfold
Gjennom å legge merke til hva som skjer i naturen trener du opp blikket for hvor mange ulike planter og dyr som finnes i det naturmiljøet du er i. Da vil du også bli mer bevisst hvordan samspillet er mellom insekter og planter, mellom insekter og fugler, mellom planter og dyr og hvilken betydning insekter, planter og dyr har for våre liv.

Hvordan bruke kunnskap om fenologi?
Det har alltid vært viktig å vite når det er tid for å så og plante, hvor det finnes bær og når de er modne, når laks og sjøørret vandrer opp i elvene, når reinsdyrene trekker og når sauene får lam. Derfor kan vi si at fenologi alltid har vært viktig for menneskene. Selv så tidlig som i steinalderen var det viktig å vite når man kunne hente mat fra naturen; fugleegg, urter, bær og frukt. For dagens bonde er det viktig å kjenne til når den siste frostnatta om våren kommer og når den første frosten kommer om høsten. Bonden bruker denne kunnskapen til å så og høste til rett tid. Hvis du er på jakt etter spesielle naturopplevelser er det lurt å kjenne fenofasene. Hvis du vil oppleve tiurleik er det viktig å vite når fuglene samles på spillplassen. Mange ørretfiskere har stor kunnskap om tidspunktet for klekking av ulike insekter som ørreten spiser. Med slik fenologisk kunnskap kan fiskeren vite hvilken flue han skal fiske med. De som er satt til å passe på og forvalte naturen, trenger å kjenne fenofasene for når de ulike fugleartene hekker. I sjøfuglreservater er det lagt begrensninger for når folk kan gå i land. Dette er gjort for å unngå å forstyrre fuglene når de er mest sårbare – i hekketiden. Slik er det også i områder der det er reinsdyrkalving eller spesielle dyretrekk. For naturforskere er fenologi interessant fordi studier av fenologi kan gi signaler om klimaendringer og andre endringer i naturforholdene som kan få konsekvenser – ikke bare for livet i naturen – men også for oss mennesker.